Seaborgium
106
Sg
Gruppe
6
Periode
7
Blokk
d
Protoner
Elektroner
Nøytroner
106
106
156
Generelle egenskaper
Atomnummer
106
Atomvekt
[269]
Massetall
262
Kategori
Transisjonsmetaller
Farge
I/T
Radioaktiv
Ja
Oppkalt etter Glenn Seaborg, amerikansk kjernekjemiker og Nobelprisvinner
Krystallstruktur
I/T
Historie
Vitenskapsfolk som arbeidet ved Joint Institute for Nuclear Research i Dubna, USSR rapporterte sin oppdagelse av grunnstoff 106 i juni 1974.
Syntese ble også rapportert i september 1974 ved Lawrence Berkeley Laboratory av arbeiderne ved Lawrence Berkeley og Livermore Laboratories ledet av Albert Ghiorso og E. Kenneth Hulet.
Det ble produsert ved kollisjon av californium-249 med oksygenatomer.
Syntese ble også rapportert i september 1974 ved Lawrence Berkeley Laboratory av arbeiderne ved Lawrence Berkeley og Livermore Laboratories ledet av Albert Ghiorso og E. Kenneth Hulet.
Det ble produsert ved kollisjon av californium-249 med oksygenatomer.
Elektroner per energinivå
2, 8, 18, 32, 32, 12, 2
Elektronkonfigurasjon
[Rn] 5f14 6d4 7s2
Det er 12 kjente isotoper av seaborgium
Fysikalske egenskaper
Fase
Fast stoff
Tetthet
35 g/cm3
Smeltepunkt
-
Kokepunkt
-
Smeltevarme
I/T kJ/mol
Fordampningsvarme
I/T kJ/mol
Spesifikk varmekapasitet
- J/g·K
Forekomst i jordskorpa
I/T
Forekomst i universet
I/T
Bildekreditter: Wikimedia Commons (Atomic Energy Commission)
Grunnstoffet er oppkalt etter Glenn T. Seaborg, atompioner og kommissær for Atomenergikomiteen
CAS-nummer
54038-81-2
PubChem Sammensatt identifikasjonsnummer (CID-nummer)
I/T
Atomegenskaper
Atomradius
-
Kovalent radius
143 pm
Elektronegativitet
-
Ioniseringsenergi
-
Molart volum
-
Termisk ledningsevne
-
Oksidasjonstilstander
6
Bruksområder
Seaborgium brukes kun til vitenskapelige forskningsformål.
Seaborgium er skadelig på grunn av sin radioaktivitet
Isotoper
Stabile isotoper
-Ustabile isotoper
258Sg, 259Sg, 260Sg, 261Sg, 262Sg, 263Sg, 264Sg, 265Sg, 266Sg, 267Sg, 268Sg, 269Sg, 270Sg, 271Sg, 272Sg, 273Sg